Norsk sjømat – et gullkantet eventyr

Et intervju med Kristin Langeland i Sjømat Norge:
et eventyr om kongekrabber, stekt makrell og milliarder i inntekt.

Written by: Victoria Wæthing

27.05.2021

Del på TwitterDel på FacebookDel på TwitterDel på Twitter
Hærøy med syv søstre i bakgrunn.

Kristin Langeland er kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge, Norges største
sjømatorganisasjon som representerer nesten 800 medlemsbedrifter.

Her forteller hun Insight om hvordan hun har blitt kjent med Norge på en helt ny måte gjennom å bli en del av sjømatnæringen.

Kristin forteller oss at hun, som en ung Oslo-kvinne, har blitt tatt utrolig godt imot av en flott bransje full av herlige og dyktige mennesker som virkelig brenner for sjømaten og kystsamfunnene de er en så viktig del av. Det er en næring som ønsker alle velkomne.
Flere menn enn kvinner har jobbet innen sjømat tidligere, men nå er tallene i ferd med å jevne seg ut, sier hun.

Kristin Langeland, kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge

— Det har vært et år med hjemmekontor og svært begrenset adgang til å faktisk besøke medlemsbedriftene våre og folkene som jobber langs kysten. Derfor gleder jeg meg veldig til å komme meg ut igjen!

— Vi har et viktig samfunnsoppdrag, sier Kristin engasjert. — Verden trenger mye mer sunn, bærekraftig og god mat. 98% av kaloriene vi i dag spiser, produseres på land. Det er åpenbart at vi må dyrke mer mat fra havene. Norge trenger 250 000 nye, lønnsomme arbeidsplasser frem mot 2030. Derfor har vi en unik mulighet til å skape jobber, finansiere vår felles velferd og samtidig ta ledertrøyen i utviklingen av fremtidens sjømatnæring.

Tørrfisk og laksesushi

— Norge liker å se på seg selv som en ledende sjømat-nasjon. Stemmer det—eller ikke?

—Det stemmer. Vi er en sjømat-stormakt. Tørrfisken skapte Nidarosdomen og bygde Bergen. Laksesushi er en norsk oppfinnelse fra 80-tallet. I store deler av verden er sjømat det aller første mange forbinder med Norge.

— Sjømaten sikrer arbeid til over 100 000 i Norge og er den matnæringen som er i sterkest vekst. Det hele er basert på vår tradisjon for å ta i bruk havet. Nå er vi også blitt teknologiutviklere med utgangspunkt i de mange kunnskapsmiljøene Norge har i marin og maritim sektor. Norsk havbruksteknologi spås å bli en av de viktigste eksportartiklene våre fremover. Norge har en av de lengste kystlinjene i verden og Erna Solberg leder Havpanelet som skal sørge for at vi sikrer rene og rike hav for fremtidige generasjoner.

— I Norge har vi tradisjon for å drive med det som er vanskelig og komplekst, og nettopp det har gjort oss til den sjømatstormakten vi er. Og den arven er det vår jobb å videreutvikle slik at sjømaten også blir den viktigste næringsveien for oss nordmenn i fremtiden.

Eksportnæring

— Hva er næringens største fordeler og utfordringer i Norge – og internasjonalt?

— 95 prosent av all norsk sjømat blir eksportert til utlandet, og som alle andre som driver med eksport konkurrerer vi med andre land om å få solgt varene våre. Derfor trenger vi konkurransedyktige rammevilkår, vi trenger markedsadgang og gode handelsavtaler.

— Gjennom pandemien har vi virkelig sett verdien av handelsavtalene våre. EØS-avtalen er den viktigste vi har. Nå forhandler Norge ny handelsavtale med Storbritannia som følge av Brexit. Norge har dermed en særegen anledning til å bedre markedsadgangen for bearbeidede sjømatprodukter, noe vi vet vil kunne skape flere arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet. Det er en mulighet vi ikke bør la gå fra oss.

— Det er få – om noen – næringer som har en mer kompleks forvaltning enn sjømaten. Ikke bare forvaltes næringen av kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå, men forvaltningen er også preget av at staten er mangehodet og oppsplittet. Dermed blir næringen utsatt for gjensidige motstridende reguleringer. Vi ønsker derfor at vår næring blir forvaltet mer likt oljenæringen. Med litt forenklet ett departement, ett tilsyn og ett direktorat.  

— Vi jobber hele tiden med å forbedre vårt miljø- og klimaavtrykk, sier Kristin,— som for eksempel fiskefôr, lakselus og utslipp fra fartøy.

— Vi jobber knallhardt med å være best i verden på disse områdene. Det er det som virkelig gjør oss til en sjømat-stormakt, vi har viljen og evnen til å gjøre de nødvendige grepene.

Reiser langs norskekysten

Kristin kysser Kongekrabbe i Finnmark.

— Kan du fortelle ditt eget vakreste eventyr fra Sjømat Norge?

— Jeg kan fortelle deg så mange! På vei til Hammerfest via Tromsø så jeg nordlys for første gang. Det gjorde enormt inntrykk. Og så må jeg si Bugøynes i Øst-Finnmark var uforglemmelig. Der holdt jeg en kongekrabbe på 5 kg. Jeg var livredd. Kongekrabben hadde full kontroll.

— Jeg vil også oppfordre alle til å legge neste reise til et sted langs norskekysten. Sjømateventyret er en fortelling om en enestående norsk industriutvikling, milliarder i eksportinntekter til fellesskapet, jobbskaping og globalt bærekrafts-arbeid. Men også grillet makrell på et svaberg en sommerdag, laksemaki i Oslo, eller lutefisk før jul. Eventyrene står i kø og det er bare å forsyne seg av dem! •