Skålen vi ikke glemmer

Letter From the Editor | Issue #21

Voice

03.06.2021

Del på TwitterDel på FacebookDel på TwitterDel på Twitter
Victoria Waething

I går var det duket for sesongens første grilling i bakgården hos en venninne. En av jentene kommer opprinnelig fra India, og til tross for at nyhetsbildet ikke lenger fokuserer så mye på India, ble det likevel et naturlig samtaleemne å snakke om den hjerteskjærende Covid-situasjonen i hjemlandet hennes.

— Jeg kjenner mange som har gått bort, og min beste venn har sittet innelåst i tre måneder, fortalte hun, som kjente et stikk av dårlig samvittighet over å sitte ute og feire gjenåpningen av Oslo og en venninnes bursdag.

For ja, det var mange som feiret «frigjøringen» etter mange måneders isolasjon. Det var tilnærmet jubelbrus i gatene, det minnet nesten om bildene fra frigjøringsdagen i 1945 – og 17. mai samtidig…. Sjelden har vel nordmenn hilst så mye på hverandre, og med så stor åpenhet møtt fremmedes blikk med et smil.

Instagram florerte av vinglass og restaurantmat, det var som å komme til paradis etter lange mørke måneder. Og det er ikke noe galt i det – kanskje snarere tvert imot. Men – la oss ha to tanker i hodet på en gang: Det er ikke over ennå, og det er så lett å glemme. Det må vi ikke.

Før Covid snakket jeg av og til med venner om hva som ville skje med Norge – med nordmenn – hvis en krise plutselig skulle ramme oss. De fleste av oss har ingen minner fra krigen, men vi kan huske finanskrisen som Norge likevel klarte seg godt igjennom sammenlignet med mange andre land.

Sult, fattigdom og andre u-landsproblemer har vi stort sett diskutert på Instagram og facebook – med stor indignasjon, men på god avstand. Hva ville skje hvis alle våre muligheter og goder plutselig ble sjeldne privilegier og ikke en selvfølgelig del av livet?

Omstart

Tanken har slått meg mange ganger i løpet av den fortsatt pågående pandemien: Tar vi nå en fot i bakken, slår på refresh-knappen og får tid til å sette vår hverdag i et av verdens mest privilegert land i perspektiv? Jeg er neimen ikke så sikker. Vi mennesker har en unik evne til å glemme det vonde, la gledene fortrenge tårer. Det er fint. Men ikke lenger så fint hvis vi også fortrenger det marerittet som mange land fortsatt lever i.

En av de andre gjestene på grillkvelden stilte et interessant spørsmål: Hvordan ser andre land på oss? Har vi vært tilstrekkelig rause og empatiske under en krise som rammer alle?
Jeg håper i hvert fall at vi har lært at vi kan ikke ta en glanset hverdag for gitt. Den lærdommen må vi ta med oss – og så kan vi skåle for den.

God helg fra alle oss i SHE Community.

Victoria Waething
Editor in Chief
SHE Community’s Insight Magazine