Marian Heyerdahl: Kunst handler ikke om alder eller kjønn

Som kvinnelig kunstner har hun alltid følt seg som del av en minoritet. Og var også det – spesielt på akademiene, der det tok lang tid før kvinnene fikk tilgang.

Culture

Written by: Victoria Wæthing

02.09.2021

Del på TwitterDel på FacebookDel på TwitterDel på Twitter
Foto: Marian Heyerdahl – Kunst utstilling i Beijing 2007.

Som kvinnelig kunstner har hun alltid følt seg som del av en minoritet. Og var også det – spesielt på akademiene, der det tok lang tid før kvinnene fikk tilgang.

— Det forteller jo litt om hvorfor kvinnene er så dårlig representert i kunsthistorien. Men det har vært, og er fortsatt, en drøss av gode kvinnelige kunstnere.

— Men jeg har vel et inntrykk av at kvinner ikke oppfattes som like seriøse kunstnere som menn, sier Marian Heyerdahl, som kaller seg en naturlig feminist. Kvinner har vært forbigått når det gjelder innkjøp til museer og institusjoner, men dette er jo ikke bare i kunstverdenen – det handler om samfunnet generelt. Kvinner har ikke hatt de samme mulighetene som menn.

Mor var forbilde

Foto: Marian Heyerdahl

Marian vokste opp i et hjem der det var moren som drev hele husholdningen og fikset alt fra lyspærer til maling av tak og vegger. Mens moren drev husholdningen som minnet om et foretak av ulike oppgaver, satt faren, Thor Heyerdahl, i tårnet sitt og skrev. Mens han satt og skrev på sine bøker og memoarer, var det moren som måtte ta tak i alt det praktiske som vi vanligvis forventer av en mann – slik som restaurering av en rekke hus og ansettelser av håndverkere.

I tillegg til å rette farens manus, forberedte hun både Påskeøya- ekspedisjonen og hans tre papyrusbåt- ekspedisjoner. Og ikke minst, så tok hun av seg mannskapet og deres bekymrete koner.

I løpet av disse årene måtte også Marian måtte ta del i praktiske gjøremål, og det var sjelden hun hadde tid til å leke med dukker.

— Det var fint for meg å vokse opp og se en kvinne som mestret alt. Det har jeg tatt med meg inn i min egen kunst ved at jeg kombinerer alle kunstneriske uttrykk. Jeg lager tredimensjonal kunst, men også foto og kalligrafi.

Marian forklarer at for henne vil enhver uttrykksform være konseptuell, og hun bruker alle mulige materialer fra papir til betong. Det er materialet som blir det endelige kunstneriske uttrykk. Materialene er også inspirert av faren og hans evne til å leve i pakt med naturen, forteller hun.

— Vi dyrket egne grønnsaker og tilbrakte mye tid i skogen. Når jeg ser tilbake på mitt eget virke, ser jeg at nærheten til naturen har spilt en stor rolle.

Kunst utstilling i Moss 2008.

Et liv viet kunsten

Marian er selv mor og kone, men hun sier også at hennes hverdag i stor grad blir definert av hennes prosjekter.

— Jeg har levd et rikt og konsentrert liv viet til kunsten. Jeg er kanskje det man kan kalle en arbeidsnarkoman. Hodet mitt spinner som en propell hele tiden – uansett hvor jeg befinner meg i verden.

Noen av Marians prosjekter har vært monumentale. Det medfører lange arbeidsdager der hun jobber hardt både fysisk og psykisk. For noen år siden ferdigstilte Marian en av sine største utstillinger. Den består av 80 skulpturer i terrakotta av kvinner og barn, der den største av skulpturene er på 1,85 m. De forestiller kvinnene og barna til den fiktive terrakottahæren som er en del av mausoleet i Xian.

Terrakotta formidler følelser

— For meg evner terrakotta som materiale å formidle lidelsen vi finner i krig, men også i hverdagen, slik som vold i hjemmet, sier Marian.

— Det er viktig for meg at min kunst skaper en personlig følelse hos publikum. Mitt ønske er å skape en dialog mellom skulpturene og den som ser dem.

Marian forklarer at terrakotta også evner å formidle det skjøre i kvinnene. Hun mener selv at hun ikke ville fått den ønskede reaksjonen hos den som ser skulpturene hvis hun for eksempel hadde valgt stål som kunstnerisk uttrykk.

— Jeg laget faktisk et par av kvinnene i rustfritt stål for å illustrere et frempek. Krig finnes fremdeles, krig er økonomi. Men jeg ønsker å se mot en fredfull fremtid – ikke bare i Europa, men i hele verden.

Kunstverk: Revenge

Alder diskriminerer

— De siste årene har det vært stadig større fokus på aldersdiskriminering, ikke minst i arbeidslivet, der mange kvinner opplever en from for dobbeltdiskriminering. Gjelder det også for kunstverden?

Kunstverk: The Unborn

— Ja, til en viss grad gjelder det også kunsten. De aller fleste gallerier vil ha kontemporære kunstnere, og mange kvinnelige kunstnere har kanskje hengt etter helt fra starten. Det kan absolutt medføre en dobbel ulempe.

Marian forklarer at det også er en utfordring at unge samlere ofte satser på å finne like unge kunstnere og satser på at de skal bli berømte. Da kan de få en gevinst. Sånn sett er vi godt voksne som regel i en annen prisklasse som er tøffere for unge samlere.

— Men alder betyr ikke at du ikke har kraften i deg, understreker Marian. — Et verk kan være laget av en gammel kunstner med en ungdoms kraft, og en ung kunstner kan lage noe som har et gammelt uttrykk. Alder er irrelevant, det handler om person.

Uansett alder kan en kunstner levere kraftfulle og sterke arbeid. •